Har juristene sjel?

I en artikkel i Dagbladet i 1960 spurte Jens Bjørneboe «Har juristene sjel?» Bakgrunnen var en avisartikkel om en 64 år gammel mann som var dømt til to års ubetinget fengsel for å ha stjålet kroner 5,30 og en halvflaske eksportøl. Bjørneboe mente at for å ikke evne å se at dommen var en absurd urettferdighet «må man enten være åndssløv eller …. huff, jeg hadde nær sagt: eller jurist!». Bakgrunnen for den strenge straffen var at mannen hadde en rekke tidligere dommer.<br>I denne boken forteller Erik Nadheim sannferdige historier fra sin praksis som advokat. Jurister fyller ulike roller i straffesakene. Noen er forsvarsadvokater, andre i politiet, påtalemyndigheten og som dommere. Leseren får selv gjøre seg opp egen mening om de juridiske aktørene har sjel.<br>Nadheim viser også sider ved straffesakenes hovedpersoner – de mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte – som langt fra alltid samsvarer på fordomsfulle stereotypier. Ett mål med historiene er å gi lovbrytere et ansikt og en stemme. De er forskjellige, som alle oss andre. Men felles for dem er at også de hadde drømmer, lengsler og behov, som ofte kolliderte med virkeligheten. Noen har hatt uflaks med foreldre, oppvekstsvilkår, evne til konsentrert skolearbeid, valg av venner, arbeidsmuligheter, sykdom osv. Da kan sammenstøtet med samfunnets maktapparat bli brutalt.<br><strong>Erik Nadheim (f. 1954) </strong>har bodd i Oslo hele livet, langs en akse på litt over 5 km. Han har i mer enn 40 år arbeidet som jurist, dels i offentlig forvaltning, dels innenfor politikk og som privatpraktiserende advokat. Han har vært i rettssaler fra Vardø til langt ned på Sørlandet. I 2023 disputerte han til den juridiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Kriminalitetsofre og rettssikkerhet». Erik Nadheim fungerte som fetterens forsvarer i Birgitte Tengs-saken i lagmannsretten<br><br><br>