Juks og bedrag

<p>“Vi vet begge hva du gjorde. Jeg skal ha min del av arven. Får jeg det, skal jeg la deg være i fred.”</p><p>Budskapet er klinkende klart, og Kikki innser at hun må ofre noe for ikke å miste alt. Men kan hun stole på at fetteren vil la henne unnslippe?<em></em></p><p><em> </em></p><p><em>Det var mørkt og kaldt ute. Lette snøfiller dalte i luften. Nå var det ikke langt igjen. Hun kunne skimte en skikkelse der fremme i kveldsmørket. </em></p><p><em>Det var ham. Hun bråstanset, våget plutselig ikke å gå nærmere. Hjertet slo kollbøtte i brystet. Hun tok et hardere grep om radioen, som et skjold for å beskytte seg mot ham. </em></p><p><em> «Kirsten Marie, det var lenge siden,» sa han slepende og slengte sigarettstumpen i sjøen. </em></p>