Rovjegeren Av Elisabeth Hammer

<p>Når tragedien rammer Ovreid, finner Rakel trøst i lille Trygves selskap.</p> <p><em>– Vann til Blakka, sa han fornøyd og kikket ned i bøtta. – Trygve henter vann til henne.</em><br><em>– Ja, det gjør du, svarte Rakel. – Nå blir Blakka glad, og jeg også. Du har vært til stor hjelp for meg i dag, Trygve. Tusen takk.</em><br><em> Han svarte ikke, men da bøtta var full og de gikk tilbake til stallen, hadde han et stolt uttrykk i ansiktet. Det gjorde Rakel varm om hjertet. Han, som hadde hatt det så vondt, greide å leve videre og glede seg over livet. Det var en trøst for henne nå da fortvilelsen var så tung å bære.</em></p>