Solfrid Av Inger Harriet Hegstad

Dagen går, og snart er det mørkt, uten at Ragna har kommet til rette. Karen er i ferd med å segne om av fortvilelse og frykt. <br><br><em>? Hun er ikke der ... Jeg bare vet det. Karen gråt nå. ? Hun har dratt for å finne Peder. Forstår dere ikke det? </em><br><em>? Det er umulig, mor, svarte Jacob tålmodig. ? Ingen tar en jentunge uten reisefølge med om bord i båten. </em><br><em>? Hun kan ha sneket seg om bord i en fiskebåt som skal til Kristiansund. Det er hun i stand til. </em><br><em>? Uten at noen har fått øye på henne? Nei, det har jeg vanskelig for å tro, sa Johannes. </em><br><em>? Jeg kjenner henne. Moren fikk et bestemt drag over munnen. ? Akkurat noe slikt kan hun finne på.</em>