Utryddelsen

Det var det første norske oljeeventyret. I dag snakker ingen om det. I drøye hundre år etter at Svend Foyn oppfant granatharpunen i 1863, var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Men de norske hvalfangstrederne hadde blitt rike.<br><br>Vanlige norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. For disse mennene var arbeidet slit, eventyr og mareritt. Etter dem finnes et stort materiale – fotografier, dagbøker, brev – som forteller om arbeidernes erfaringer fra slaktesonene i Sørishavet. I <em>Utryddelsen</em> forteller Espen Ytreberg historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Han tar oss med på fangsten, lar oss følge arbeidernes opplevelser, setter bildene og beretningene deres inn i en større historisk sammenheng. <em>Utryddelsen</em> er et enestående stykke historieskriving om et avgjørende kapittel i norsk historie – en bok som åpner den nære norske fortiden opp for oss på helt nye måter.<br>